På vannkart.no kan du se ferske målinger av vannstand og vannføring fra målestasjoner rundt om i Norge. Men hvorfor finnes egentlig disse målestasjonene? Og hva brukes tallene til?
Svaret er ganske enkelt: Norge trenger å vite hva som skjer med vannet.
Vi bor i et land med elver, fosser, innsjøer, fjell og store snømengder. Vann gir oss kraft, natur, fiske og friluftsliv. Men vann kan også gi flom, skader og farlige situasjoner. Derfor er det viktig å måle hvordan vannet oppfører seg, både i dag og over tid.
Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har hovedansvaret for å måle vannstand og vannføring i norske vassdrag. Dataene samles inn fra hundrevis av målestasjoner over hele landet og lagres i NVEs nasjonale hydrologiske database.
1. Flomvarsling og beredskap
Den viktigste grunnen til at vi måler elvene, er trygghet.
Når det kommer mye regn, eller når snøen smelter raskt om våren, kan vannføringen i elver og bekker stige fort. Da trenger NVE, kommuner, beredskapsetater og andre ansvarlige gode data for å vurdere situasjonen.
Målingene viser hvor mye vann som faktisk renner i vassdraget, og om vannstanden er på vei opp eller ned. Dette brukes blant annet i flomvarsling og i vurderinger av om det kan bli nødvendig med tiltak lokalt.
For folk flest betyr dette at målingene kan bidra til bedre varsler, bedre beredskap og mindre risiko for skader.
2. Vannkraft og forvaltning av vannressursene
Norge er en stor vannkraftnasjon. Det hadde ikke vært mulig uten kunnskap om hvor mye vann som finnes i vassdragene gjennom året.
For å planlegge, bygge og drifte vannkraftverk må man vite hvordan vannføringen varierer. Hvor mye vann kommer det i et normalår? Hvor lav kan vannføringen bli i tørre perioder? Hvor store flommer kan vassdraget få?
Slike spørsmål kan bare besvares med målinger over lang tid. Derfor har hydrologiske data vært viktige for norsk vannkraft helt siden de første systematiske målingene kom i gang på 1800-tallet.
3. Natur, fisk og miljø
Målingene handler ikke bare om kraft og flom. De handler også om livet i elva.
Vannføring og vanntemperatur har mye å si for fisk, bunndyr og annet liv i vassdraget. For lite vann kan være krevende for fisk og gyteområder. Høy vanntemperatur kan også påvirke livet i elva, særlig i varme og tørre perioder.
Data fra målestasjoner kan derfor brukes i miljøforvaltning, forskning og oppfølging av vassdrag. De gir et bedre grunnlag for å forstå hvordan elvene endrer seg, og hvordan naturen påvirkes av både vær, inngrep og klimaendringer.
4. Kunnskap om klima og lange endringer
Noen målestasjoner har måleserier som går svært langt tilbake i tid. Slike lange dataserier er verdifulle fordi de viser hvordan vannføringen har endret seg gjennom mange tiår.
Når forskere skal undersøke om flommer blir vanligere, om tørkeperioder varer lenger, eller om snøsmeltingen skjer tidligere enn før, trenger de historiske målinger. Uten slike data blir det vanskeligere å skille mellom naturlige variasjoner og mer varige endringer.
Målestasjonene gir derfor ikke bare et bilde av situasjonen akkurat nå. De gir også kunnskap om hvordan vannet i Norge endrer seg over tid.
Visste du at?
De eldste daglige vannstandsmålingene NVE viser til, ble gjort i Mjøsa ved Minne allerede i 1824 til 1827. Systematiske målinger startet flere steder rundt 1846 og 1847.
Det betyr at noen av de norske vannmålingene har røtter nesten 200 år tilbake i tid.
Hvorfor viser vannkart.no disse dataene?
NVE gjør hydrologiske data tilgjengelige gjennom åpne løsninger, blant annet HydAPI. Det gjør det mulig for andre å lage tjenester som bruker de samme målingene på nye måter.
vannkart.no henter slike data og viser dem i et enklere kartbasert format. Målet er at fiskere, padlere, hytteeiere, grunneiere og andre naturinteresserte lettere skal kunne se hvordan forholdene er i elver og vassdrag.
Tallene kommer fra faglige målinger. vannkart.no prøver bare å gjøre dem litt enklere å finne og forstå.