Hva er flom?
Flom oppstår når vannmengden i en elv, bekk eller innsjø stiger så mye at vannet går over breddene og inn på land som normalt er tørt. Det kan skje raskt, på noen timer, eller gradvis over flere dager, avhengig av årsaken og terrenget.
I Norge er flom et naturlig fenomen som inngår i årstidsrytmen. Elvene stiger hvert år i visse perioder, og dette er ikke nødvendigvis farlig. Det blir et problem når vannet truer bebyggelse, veier, jordbruksarealer eller mennesker.
De vanligste årsakene til flom i Norge
Snøsmelting er den viktigste enkeltårsaken til flom i innlandet. Når temperaturen stiger om våren, smelter snøen i fjellet og høyereliggende områder. Dersom smelting og nedbør kommer samtidig, kan store vannmengder treffe vassdraget i løpet av kort tid. De fleste store flommene i norske innlandsvassdrag, som i Gudbrandsdalslågen, Glomma og Drammenselva, skjer i mai og juni.
Kraftig nedbør er den vanligste årsaken til flom langs kysten og i lavereliggende strøk. Langvarig regn fyller opp grunnvann og elver over tid, mens kortvarige skybrudd kan gi lynraske flommer i bratte, smale vassdrag. Slike flomsituasjoner kan oppstå på alle årstider.
Høstflom er et vanlig fenomen i mange norske vassdrag. Etter en tørr sommer er gjerne marken tørr og hard, og regn renner raskt av uten å bli absorbert. Kombinert med løvfall som tetter kummer og stikkrenner, kan høstregn gi overraskende høye vannstander.
Isgang og snøsmelting kombinert kan skape særlig krevende situasjoner. Dersom en elv fortsatt har is på deler av strekningen, kan smeltevann presses opp over breddene der isen hindrer fri strøm.
Hva betyr «svært høy» vannføring?
På vannkart.no sammenlignes alle målinger med historiske normalverdier fra NVE. Statusene Lav, Normal, Høy og Svært høy sier noe om hvor målingen plasserer seg i forhold til hva som er vanlig for akkurat den datoen ved akkurat den stasjonen.
Svært høy betyr at vannføringen eller vannstanden er høyere enn det 90. prosentil for datoen, altså høyere enn ni av ti observasjoner fra samme periode tidligere år. Det er ikke det samme som flom, men det er et signal om at forholdene er uvanlig høye og at situasjonen bør følges med.
En stasjon med status Svært høy er ikke nødvendigvis farlig. Noen elver har alltid høy vannstand om våren, og dette er forventet. Andre elver reagerer sjelden med høy vannstand, og en Svært høy-status kan der signalisere noe mer uvanlig.
Trendpilen: stiger eller synker det?
Vel så viktig som selve målingen er retningen på utviklingen. vannkart.no viser en trendpil som angir om vannstanden stiger, er stabil eller synker de siste timene. En stasjon med høy vannstand som faller, er i en annen situasjon enn en stasjon med høy vannstand som fortsatt stiger raskt.
Dersom vannstanden stiger raskt mot Svært høy, kan det være grunn til å følge nøyere med og sjekke offisielle varsler.
Varsom.no: det offisielle flomvarselet
Varsom.no er NVEs varseltjeneste for flom, jordskred og snøskred. Her publiseres daglige flomvarsler med faregrad fra 1 til 4, fordelt på regioner i hele Norge. Siden inneholder også forklaringer på hva de ulike faregradene betyr, og historisk informasjon om flommene i hvert vassdrag.
Varsom er stedet å gå først hvis du er usikker på om en flomsituasjon utvikler seg. vannkart.no viser målinger fra de samme NVE-stasjonene, men Varsom tolker og vurderer dataene i en beredskapssammenheng.
Andre nyttige kilder
Kommunene har ansvar for beredskap og informasjon til innbyggerne ved lokale hendelser. Yr.no gir værvarsel og nedbørsdata som kan si noe om kommende utvikling.
Unngå å ferdes langs flomutsatte elvebredder, i underføringer eller på veier med ukjent vannstand. Flomvann kan se rolig ut i overflaten, men ha sterk strøm under.